|
Av Tone Løwe
Forventningsfulle reiste vi tre norske damer – en trainer med to studenter. Vi skulle på kurs i Orlando, Florida og oppleve selveste Richard Bandler og John La Valle. For en novise som knapt har begynt på Master Prac føltes det veldig stort å skulle møte denne myteomspunne grunnlegger av NLP og DHE. Det ble en opplevelse som har satt spor – store og gode trygge spor som fortsatt utvikler seg videre også etter hjemkomsten.
Første morgen var vi tidlig ute for å skaffe oss gode plasser. Dørene ble åpnet og musikken dundret og heiet oss inn i salen. På scenen så jeg en ganske liten, temmelig rund og svartkledd kar med lite hår på toppen og hestehale. Det mest iøyenfallende var likevel det fandenivoldske blikket og det rå gliset som møtte oss. Richard Bandler var i storform.
Det var en fantastisk forestilling med bøttevis av svart humør, sleivspark til diverse myndighetspersoner og velformulerte poeng. Han hadde grep om sitt publikum, selv før han startet transene og hypnosen.
Etter lunsj var det sceneskifte – det var John La Valle sin tur. En temmelig liten, rund mann med tilnærmet samme hårsveis og en markant New Jersey-attitude. Så åpnet han munnen, og de fleste kvinnelige deltakere var hekta. En mørk og rund føyelsstemme kommuniserte ivrig med publikum. Han avslørte raskt at bak en uvøren og røff fasade befant det seg en svært dyktig NLP trainer med et stort og varmt hjerte.
|
Jeg har hatt ei uke der jeg har gått inn og ut av transer og hypnose, samarbeidet med mange forskjellige mennesker fra hele verden – jeg måtte gi og ta. Jeg har fått oppleve de to ypperste NLP-utøvere vi har, og jeg har utviklet meg som NLPer og som menneske. Bandler og La Valle live anbefales på det varmeste.
Fulle av inntrykk og klare til avfart sto de tre norske damene foran hotellet og ventet på drosje til flyplassen. Vi ser en stor svart bil trille ut med Richard Bandler bak rattet. Vi vinker energisk og en smilende Bandler gliser bredt og vinker tilbake. En perfekt avslutning på et svært vellykka opphold.
Hjemreisen var lang, og den gikk knirkefritt fram til Gardermoen. Den siste etappen Oslo – Trondheim ble kjelkete i møte med gretne og pliktoppfyllende flyplasspersonale. På flyet ble jeg sittende i nærheten av støyende barn, men jeg satte meg godt til rette, lukket øynene og visualiserte Bandler og La Valle samtidig som jeg hørte: ”Put your feet on the floor, take a deep breath in through your mouth and out your nose. Close your eyes (and keep a hand on your wallet). Jeg kjente den gode følelsen spre seg og det rykket i smilenerven. Roen og tilfredsheten bredte seg. En slik tilstand hadde jeg ikke klart å komme i to uker tidligere – det må vel være bevis nok på at det virker.
|
|
|
