Home - Aktuelt - Media - intervjuer - Gjør det du ikke tør!

Gjør det du ikke tør!


Hvorfor stå og skjelve på kanten av stupet resten av livet, når du kan kaste deg ut i drømmene dine og finne ut at det ikke var så farlig som du trodde?

Tekst: Vivian Songe, Shape-Up 2007, ekspert Trine Åldstedt
 
Du er ikke den eneste som kjenner nervøsiteten krype opp langs ryggraden og huke seg fast med skarpe negler så snart du tenker på å gjøre et valg eller en endring i livet. Men hvorfor er det slik?
- Vi mennesker har en tendens til å oppleve trygghet gjennom vaner og det kjente. Derfor er det ikke unaturlig at følelser som usikkerhet, utrygghet, frykt eller angst melder seg når vi går utenfor våre vanlige mønstre og sprenger grenser, sier coach Trine Åldstedt ved MetaResource, som til daglig jobber mye med mennesker som vil overkomme hindringer, tvil og usikkerhet.


Jeg vil jeg vil, men …
Kanskje du har lyst til å prøve noe nytt og spennende, som å hoppe i fallskjerm, holde et foredrag, satse på en ny karriere, invitere drømmetypen på date eller begynne å danse tango. Men det virker for skummelt, du tar ikke sjansen. Du er langt fra den eneste. De fleste mennesker er redd for noe.
- Folk er ofte redd for følelsesmessige utfordringer, som å snakke foran andre i en forsamling, ikke å bli elsket eller ikke å være ”god nok”, sier Åldstedt.

Men få av våre frykter har rot i virkeligheten.
- Vi fødes inn i verden med bare to grunnleggende frykter: frykten for høye lyder og frykten for å falle. Alle andre frykter er tillært. Det vil si at vi også kan lære oss av med dem igjen, sier Åldstedt.
For de fleste er ikke dette gjort på 1-2-3. Det krever litt trening. Her gir vi deg tipsene som funker!
Frykten for å ”velge feil”


En av de største fryktene vi har, er frykten for å velge feil.
- Vi står som et esel mellom to høysåter. Den klarer ikke velge, og i mellomtiden sulter den i hjel, skriver Susan Jefferson i sin bok ”Feel the fear and do it anyway”.
Det kan være verdt å huske at det å forholde seg passiv også er et valg.
- Vi er gjerne redde for at den gale avgjørelsen skal ta fra oss alt det gode som den riktige avgjørelsen skal føre til: Lykke, penger, en kjekk kjæreste, spennende reiser og suksess. Men sannheten er at det er ikke så svart-hvitt! Man velger ikke riktig eller galt. Uansett hvilken vei du velger, vil den inneholde både noe positivt og negativt. Det er hvordan du forholder deg til avgjørelsen – hvordan du takler hver dag – som avgjør hvordan du får det, sier Trine.


Den egentlige frykten
Den største frykten, den som ligger bak alle andre frykter, er denne: ”Jeg takler det ikke! Jeg tåler det ikke, jeg kommer til å briste og brake sammen, smuldre opp og bli til ingenting.” Men er dette virkelig sant? Ofte skaper vi oss et verst tenkelige bilde av utfallet.
- Basert på egne og andres erfaringer, påvirkning fra samfunnet og ”hva som er rett og galt”, kokkelerer vi på innsiden og gir næring til diverse skrekkscenarier om alt som kan gå galt. I det virkelige liv vil vi både håndtere og oppleve situasjonen annerledes. Utvendig - fordi det vil være andre handlinger som utløses, og innvendig - fordi vi får andre impulser og dermed andre resultater, sier Åldstedt.
Nøkkelspørsmålet er: Hvis du visste at du faktisk kunne takle hva som helst som dukket opp av utfordringer, hva ville det da være å frykte? Ingenting!
Derfor: Stol på at du takler det. Si til deg selv at ”Hva som helst kan skje, det stemmer. Men jeg takler det. Bare kom igjen, jeg tar utfordringen.”
- Da vokser du på det, lærer noe nytt og stoler mer på deg selv, sier Trine.


”Jeg venter til frykten forsvinner”
Jada, du er i godt selskap. Det er slett ikke uvanlig å vente, vente og vente - i uker, måneder og år. På at frykten skal bli lei, pakke sammen og dra. ”Når det eller det skjer, da er jeg ikke redd lenger, og DA skal jeg gjøre det jeg alltid har drømt om”. Men når skal den dagen komme?
- Sannheten er at det er deg det kommer an på, sier Trine.
Du må gjøre noe annet enn du har gjort før, ellers er det liten sannsynlighet for at det kommer en god fe svevende og endrer det for deg.
- Det er du som er kokken i din indre sanseverden. Du kan velge å gjøre noe med det eller du kan velge å la være. Har du lyst til å sprenge grenser, få nye og spennende erfaringer, gjør du noe med det ved å møte det både på innsiden og utsiden. Slik får du nye erfaringer, sier hun. 


Frykt = grønt lys
Frykten er altså ikke et tegn på at man skal trekke seg tilbake, men grønt lys for å fortsette - så lenge faren ikke er reell, selvsagt.
- Når du trener deg på lære inn nye erfaringer og sannheter om deg selv og dine muligheter, vil du etter hvert gjenkjenne frykten som en venn og naturlig del av deg. Den forteller deg at du er på vei inn i utvikling og vekst, den gjør at du skjerper sansene og har anledning til å lære enda mer av situasjonen. Slik kan du i stedet oppleve den som et ”grønt lys” som gjør deg klar til å ta de beste valgene for deg.
Å gå gjennom frykten er faktisk mindre skremmende enn å leve med en underliggende frykt for at man ikke takler ting.


Redd for å lykkes
Det interessante er at vi ikke bare er redde for å mislykkes. Vi er også redde for å lykkes!
- Frykt og ønsker henger tett sammen. Ofte frykter vi noe vi synes virker veldig spennende eller gøy. Noe som kan føre til at vi endrer oss på en eller annen måte. Men endring er skummelt! Tryggest er det alltid å bli hvor man er, sier Åldstedt.
Frykt vil aldri forsvinne. Den er en del av livet. Så lenge du fortsetter å utvikle deg, vil frykten være med som en følgesvenn. Det er altså ingen vits i å prøve å jage den ut av livet en gang for alle.
Trikset er å ønske frykten velkommen som en venn gang den dukker opp, og si: ”Ja vel, her er du igjen. Hva er det du vil meg denne gangen? Og hva kan jeg lære av deg nå?”
Det er ikke bare du som er redd
Jepp, det stemmer. Vi er alle mennesker, og vi er alle redde for et eller annet. Venninnen din er kanskje ikke redd for det samme som deg, men hun har helt sikkert andre frykter som holder henne våken om natten.
- Mennesker som ikke tør å ta sjanser går gjerne rundt med en illusjon om at alle de som gjør spennende og utfordrende ting, ikke er redde. Derfor er alt så mye enklere for ”dem”. Men der tar de feil! Alle de som kaster seg ut i det ukjente og ser ut som om det er så lett som ingenting, har også vært redde en gang. Men de har gått over grensene sine, våget å miste fotfestet og blitt vant til det som en gang var veldig uvant, sier Trine.
Alle de vellykkede menneskene rundt deg som du tror har en sjette ”jeg fikser alt”-sans, er altså ikke annet enn eksempler på at du også kan klare det. Og det er bare du som kan ta det første skrittet!
- Møter du følelsen, i stedet for å underkjenne eller flykte fra den, vil du oppdage den endrer seg ganske raskt, sier Åldstedt.


TA KONTROLL OVER FRYKTEN! 14 gode tips
Boksuksessen ”Feel the fear and do it anyway” eller ”Gjør det du ikke tør” på norsk (Hilt&Hansteen) av frykt-guru Susan Jeffersom har fått mang en reddhare til å tenke seg om en gang til: Hva er det egentlig jeg er så redd for? Er frykten min reell, eller er den bare et mønster jeg har lært meg? Noen ganger er det kanskje bare å komme seg gjennom noen skjelvinger og svettetokter, hoppe i det og stige frem som en ny, lettet person på den andre siden.

  1. Den eneste måten å få frykten til å forsvinne på, er å gå ut og gjøre det du er redd for. Så lenge det du frykter ikke er motbevist, vil hjernen din tviholde på det engstelige bildet du har av situasjonen, du kommer ikke løs.
  2. Hvis du sier ”når bare det og det skjer, da skal jeg gjøre det” gir du fra deg kontrollen og velger et passivt liv. Du vet jo ikke om det du venter på at skal løse deg fra fryktforbannelsen kommer til å skje! Du må få det til å skje. Si heller: ”Jeg gjør det nå og blir ferdig med det.”
  3. Ta en risiko om dagen. Ikke en stor en, men gjør en liten endring som viser deg selv at du er modig, klar for nye opplevelser og utfordringer. Det kan være å spørre en fremmed om klokken, gå alene på kino, prøve en ny treningsform, eller melde deg på et kurs du synes virker interessant. Slik høyner du ditt toleransenivå – du får et større rom – for nye og ”skremmende” opplevelser.
  4. Du kan se ditt ”toleranserom” for deg som en sirkel rundt deg, som først er veldig liten og trang. Ditt rom for utfoldelse er veldig liten her. Men for hver risk du tar, utvider sirkelen seg. Til slutt har du stor boltreplass og kan ta en salto fra den ene enden av sirkelen til den andre. Hva kan skremme deg her?
  5. Husk at det du fokuserer på tiltrekker du deg som en magnet! Velg derfor å se på det du er redd for med energi, besluttsomhet og tillit til deg selv.
  6. Observer deg selv i løpet av en dag. I hvilke situasjoner merker du at du nøler, at du trekker deg tilbake? Bruk dette som referanser for de riskene du skal ta neste gang.
  7. Offermentaliteten er vanlig. ”Stakkars meg som havner i slike situasjoner”. Det er veldig vanlig å skylde på en dustete kjæreste eller en streng sjef for at vi ikke har det bedre. Spør deg selv: Hva gjør jeg ikke i livet som jeg kunne ha gjort, som jeg anklager noen andre for ikke å gjøre for meg? DU er grunnen til følelsene som gjør livet ditt ubehagelig. Og DU kan gjøre noe med dem.
  8. Hvis du opplever en situasjon som fyller deg med frykt og usikkerhet, ta et ark og skriv ned situasjonen som gjør deg redd. Skriv deretter ned flest mulig måter som du kan velge å reagere på. Kjenn etter hvordan det er å være glad for det, trist for det, redd for det og så videre. Velg den reaksjonen du likte best. Du vil se hvor raskt du kan endre følelsene dine.
  9. Er du redd for å ta feil avgjørelse hvis du beveger deg i den ene eller andre retningen?  Hva betyr egentlig ”en feil avgjørelse”, og hvor feil kan den bli? Alle valg vil ha positive og negative sider, og de vil alle føre deg fremover.
  10. Finn ut hva du tjener på å la være å utfordre deg selv. Som regel har du en skjult, ubevisst fordel, som at du får medfølelse, kjærlighet, trygghet og så videre. Slik avslører du dine motiver for å velge å ikke handle.
  11. Det er normalt å bevege seg i sikksakk fremover i livet, ta noen omveier, blindgater og u-svinger. Det er veldig uvanlig å bevege seg i en rett, perfekt linje uten feil. Gled deg til din berg-og-dal-bane, og len deg litt ekstra ut i svingene. 
  12. ”Når du reiser deg i båten og får den til å vugge, vil noen be deg sette deg ned.” Da får du heller forlate båten, og sette deg i en ny. Omgi deg med mennesker som støtter deg i det du vil oppnå! Skap en heiagrupe, og vær del av heiagruppen for andre. Meld dere på utfordringer sammen. Slik gir dere masse energi til den nye opplevelsen, og tar den for det den er: en utfordring. 
  13. Valgene våre er sjelden så viktige og alvorlige som de virker. Har du det grunnleggende bra, er valgene du står overfor bare to veier å boltre seg litt lenger fremover i livet på. Ta det som en lek, ikke som blodig alvor.
  14. Jo før, jo heller. Det er bedre å sette i gang nå, enn å angre på hvor treg du har vært den dagen du endelig tar skrittet. Hvem har ikke slått knyttneven i panna og sagt ”Hvorfor gjorde jeg ikke dette før?”

NB! Ta aldri risikoer som fører med seg noe alvorlig, negativt eller farlig, som å prøve narkotika, ha sex uten kondom, haike med en fremmed og så videre. Poenget med øvelsene er å ta risikoer som fører til noe positivt, som bygger opp ditt selvbilde til å bli så sterkt og usårbart som mulig.
--------------------------------------”-------------------------------------------

Hvordan takler du frykten?
Det er ubehagelig å være redd. Det gjør oss skvetne og hjelpeløse, passive og trygghetssøkende. Men vi kan være enige om dette: Hvis alle føler frykt når de står overfor noe nytt i livet, og så mange likevel går ut og gjør det, til tross for frykten – så er det ikke selve frykten som er problemet!
- Det er måten vi takler den på, eller rettere IKKE takler den på som er det virkelige problemet, sier Trine.


DU HAR TO VALG:
POWER-posisjon: Se på frykten med en følelse av valg, energi og handling.
Smerte-posisjon: Se på frykten med en følelse av hjelpeløshet, depresjon og handlingslammelse.


Øvelse: Gå fra smerte til POWER 
Tegn en lang strek på et ark. Skriv ”smerte” til venstre på streken og ”power” til høyre på streken. Prøv å kjenne etter hvor på linja du befinner deg i forhold til en konkret utfordring du står overfor. Se det for deg som en pil på linja som peker mot ”power”. Er du for langt nede på smertesiden, flytt pilen mentalt mot powersiden, og kjenn på hvordan du føler deg da. Stiger energien? Gjør denne øvelsen jevnlig mens du tenker på din utfordring. Du kan gjøre den mentalt mens du står i selve situasjonen, eller mer fysisk. Har du for eksempel arket med streken hengende på kjøleskapet, kan du bruke en farget magnet som ”pil” og flytte den mot høyre. Eller enda mer aktivt: legg to ark på gulvet der du skriver ”smerte” og ”power”, og beveg deg fra det ene arket til det andre. 

SMERTE         ----------------------------------------à            POWER
Hjelpeløshet    ----------------------------------------à            Valg
Depresjon    ----------------------------------------à            Spenning
Lammelse    ----------------------------------------à            Handling

Tips! Bytt også ut ordene du bruker, slik at de fokuserer på aktivt valg, i stedet for på hjelpeløshet:

Jeg kan ikke     ----------------------------------------à            jeg vil ikke
Jeg burde     ----------------------------------------à            jeg kunne
Det er ikke min skyld ------------------------------à            jeg har det fulle og hele ansvar
Det er et problem-----------------------------------à        det er en mulighet
Livet er en kamp -----------------------------------à        livet er et eventyr
Jeg håper --------------------------------------------à        jeg vet
Hvis bare     ----------------------------------------à        neste gang skal jeg
Hva skal jeg gjøre da? ---------------------------à        jeg vet jeg kan takle det
--------------------------------------”-------------------------------------------

Negativ illusjon
Vi er på en eller annen merkelig måte blitt vant til å tenke at positiv tankegang er urealistisk og naivt. Men hva er det som gjør negativ tankegang mer realistisk? Går det virkelig oftere dårlig enn bra?
- Svaret er at nei, det gjør det ikke. Det er en illusjon vi har skapt oss, basert på frykt. Over 90 prosent av det vi bekymrer oss for, skjer aldri. Med andre ord: alt det vi bekymrer oss for, har bare 10 prosent sjanse for å bli virkelighet, skriver Susan Jefferson.
Er det da mer realistisk å forvente det verste?
- Hvis du synes det er mer realistisk, er det helt i orden. Men tenk godt igjennom hva du skal velge å fokusere på. Det er ditt liv og dine muligheter. Vil du forme det etter at det er 10 prosent mulighet for å mislykkes? Eller vil du heller gå for 90 prosent sjanse for å lykkes, sier Åldstedt.
 
------------------------------"---------------------------

Hva er frykt?
- Frykt er en indre tilstand som gir oss mer eller mindre overveldende følelser, og som får kroppen til å gå i alarmberedskap. Frykt trigger ”flykt eller kjemp”-responsen i oss, som vi har med oss fra våre forfedre i steinalderen, sier Åldstedt.
 I dag er det sjelden liv eller død det er snakk om, men responsen når vi opplever noe som skremmende er like sterk.
- Vi har kanskje ingen sint bjørn eller truende innfødt stamme som står klar med øksene, så da gjør vi jobben på innsiden i stedet. Ved hjelp av vårt eget sanseapparat kjører vi skrekkscenarier på innsiden, som utløser frykt, sier hun.
 
24 av 28
Print
MetaResource AS - Rådhusgata 20 - 0151 OSLO - post@metaresource.no - Tlf: 21 66 14 16 Webdesign Assist2net AS
Home | News | |Courses & Education | Services | Exspertise | About us | Contact
Home Home Home Sitemap Norweigan Søk Search Søk Search Hjem Sidekart English