|
Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....
når var du tro ?
var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ?
var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjertesalg? var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?
var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?
nei.
men når det som rører ved deg
gav tone.
når din egen puls
gav rytme til handling.
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !
André Bjerke
|
|
